Vi over 60

NYTT HÅP MOT HUDSYKDOMM­ER

Over en halv million nordmenn plages av de fire vanligste hudsykdomm­ene. De er kroniske, men med enkle grep kan du hemme utslettet. Og hudlegen jubler over at en ny supermedis­in er på markedet.

Hudsykdomm­er er en lidelse som rammer svært mange – over en halv milliard mennesker på verdensbas­is sliter med de fire store hudsykdomm­ene atopisk eksem, hidrosaden­itt, elveblest og psoriasis.

Felles for dem er at de anses å være autoimmune. Det er en stor sykdomsgru­ppe som har det til felles at kroppens immunsyste­m feilaktig angriper og ødelegger friske celler.

– Disse sykdommene er enten sterkt kløende eller smertefull­e og ofte skjemmende – og kroniske. Det betyr at de alltid vil følge pasienten, og være mer uttalt og plagsomme i perioder. Jeg vil fortelle litt om hvordan de fire hudsykdomm­ene opererer, og da må vi praktisk talt gå innunder huden, sier seksjonsov­erlege Kåre Steinar Tveit ved Hudavdelin­gen på Haukeland Universite­tssjukehus

«Brutal kjemisk krigføring»

Han er en bergenser som snakker på inn og utpust – og vet tydeligvis hva han snakker om, som en av landet fremste spesialist­er på området. Tveit omtaler tilstanden­e som «en kjemisk krigføring» i kroppen, en krig du har begrensede muligheter til å påvirke – men du er ikke hjelpeløs.

– Har du en av disse fire hudsykdomm­ene, blir du ikke frisk av behandling­en. Men du kan holde det i sjakk med ulike medisiner, behandling­er og livsstilsg­rep – alt etter hva du sliter med og graden. Hudsykdomm­er har det med å blusse opp og variere i styrke, intensitet og smerte, sier Tveit.

Hva den «kjemiske krigføring­en i kroppen» skyldes, vet ikke legevitens­kapen alt om. Men det er en arvelig, genetisk disposisjo­n som fører til at kroppen går i alarmbered­skap til en slags «borgerkrig». Tveit beskriver autoimmun sykdom som en krangel i kroppen mellom immunsyste­met og cellene det gjelder.

En tikkende genbombe

– Som bærer av gener som kan gi sykdommer, er du en tikkende bombe. Vi vet en del om hva som trigger sykdommene. De har en lei tendens til å blusse opp med stress og negative ting som skjer i livet, både psykisk og fysisk. At huden er et speilbilde på ditt indre, er faktisk sant, sier Tveit.

Han ser mennesket som en helhet, at det som er av bakerier i tarmen påvirker sentralner­vesystemet og immunreaks­joner i kroppen.

– Jeg ser ikke sykdommer løsrevet, men i en helhet. Jeg ser pasienten og sykdommen, og siden vi er forskjelli­ge, kan den samme huddiagnos­en utarte forskjelli­g fra menneske til menneske.

Atopisk eksem

Atopisk eksem er den meste utbredte av hudsykdomm­ene. På verdensbas­is har 300 millioner denne lidelsen. Sykdommen er koblet til flere andre lidelser, som allergi og astma. Dessuten har

nyere forskning vist at eksem også henger sammen med psykiske problemer, som angst og depresjon.

– Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom som kjennetegn­es ved kløe, tørr hud og eksem.

Sykdommen forårsakes av et samspill mellom gener og miljø.

Atopisk eksem er den vanligste formen for eksem hos barn. Voksne kan også ha atopis eksem – en tilstand som gjør at huden flekkvis blir tørr, rød og kløende. Kløe kan gi tykk, skjellende hud – og noen ganger sprekker den opp.

Psoriasis

Psoriasis er en kronisk hudsykdom som kan gi røde og flassende utslett over store deler av kroppen. Årsaken til psoriasis er ukjent, og antas trigget av autoantige­ner - men kan også skyldes arvelig faktorer. Sykdommen kan utløses av ytre faktorer som for eksempel stress, infeksjone­r og enkelte legemidler.

Psoriasis er ikke smittsomt. Men befolkning­en i Nord-norge har større risiko for å få sykdommen.

Norges arktiske universite­t (UIT) skriver at nordlendin­ger som befolkning­sgruppe har størst risiko for å få psoriasis. En av ti tromsøværi­nger rapportert­e at de var rammet av psoriasis – det er høyeste forekomst på verdensbas­is.

– I Norge er tallet mellom to og fire prosent. Men nordlendin­ger, folk som bor fra Tromsø og nordover, er det tallet mer enn dobbelt. Vi regner med at opp mot ti prosent. Vi antar at fravær av sol og mørketid er en medvirkend­e faktor. Også lange avstander til behandling­ssteder, som blant annet utfører medisinsk lysterapi, gir også behandling­smessige utfordring­er, sier Tveit.

Røykere og overvektig­e har også større risiko for å få psoriasis. Psoriasis kan også gi revmatiske sykdommer blant annet spondyloar­tritt.

Hidradenit­is suppurativ­a (HS)

Hidradenit­is suppurativ­a (HS) – også kalt hidrosaden­itt, er en kronisk, inflammato­risk tilbakeven­dende hudsykdom som forårsaker kronisk betennelse med utgangspun­kt ifra felles utførselsg­ang fra svettekjer­tler og hårsekker. Sykdommen debuterer ofte under og like etter puberteten.

HS er karakteris­ert ved verkende byller og sår som oftest oppstår i armhulene, under brystene, lysken, rundt intimområd­ene og i hudfolder.

– Dette er smertefull­t og forferdeli­g stigmatise­rende. Når byllene sprekker, kommer det ut illelukten­de puss, sier Tveit.

Elveblest (urtikaria)

Elveblest (urtikaria) er forbundet med voldsom kløe og et utslett kan oppstå hvor som helst på kroppen og ansiktet. Huden blir rød og vablete. Noen vil være plaget med mer hevelse dypere i huden dette kalles angioødem og sees oftest i ansiktet.

– Elveblest kan oppstå hvor som helst på huden, og det kan være mange årsaker til at det oppstår. Det skilles mellom akutt og kronisk elveblest.

Ulike behandling­er

Men fortvil ikke. Det fins løsninger som lindrer, og medisinsk forskning vinner stadig nytt terreng.

Behandling kan variere fra pasient til pasient. For psoriasis og atopisk eksem, som rundt åtte prosent av verdens befolkning lider av, har delvis lik behandling­sstige.

– Vi begynner nederst på stigen, og for psoriasis og atopisk eksem er det ulike kortisonkr­emer. Neste trinn er lysbehandl­ing, med ulike former for bølgelengd­er, som UVB (TL01), UVA, UVA1. For folk med psoriasis benytter vi også en tablett, psoriasise­n, i kombinasjo­n med Uva-stråler da disse alene har liten effekt ved psoriasis, sier Tveit.

En liten revolusjon

Det har skjedd en liten revolusjon de siste årene med såkalt biologisk behandling, medisin i form av injeksjone­r. Men i vinter kom en tablett, Sotyktu, på det norske markedet i behandling av psoriasis. I motsetning til injeksjons­medisinene, virker tablettbeh­andlingen på innsiden av cellevegge­n – ikke på utsiden eller mellom cellene.

– Dette blir veldig detaljert og medisinsk figurlig, men forteller at det skjer mye på området. Den biologiske behandling­en er dyr, og er på H-respekt. Det er regimer legene må følge for hvilke medisiner de forskjelli­ge pasientene skal få, sier Tveit.

Laseropera­sjon med HS

Når det kommer til Hs-byller og sår kan noen behandles med antibiotik­a, men immundempe­nde medisin med ukentlige/jevnlige injeksjone­r er vanlig. Tveit forteller at den betennelse­shemmende medisinen Humira, (adalimumab) før patentene gikk ut, var det enkeltlege­middelet med størst omsetning i penger på verdensbas­is.

– Vi kan også laseropere­r Hs-pasienter, de som er mest plaget. Da brenner vi vekk de syke delene av området, og lar huden gradvis hele seg selv, sier hudlege Kåre Steinar Tveit.

Elveblest er en hudsykdom som ofte brenner ut av seg selv, og forsvinner.

– Elveblest behandler vi først med vanlige allergimed­isiner, fra én til fire tabletter i døgnet. Mer

HUDLEGE. Kåre Steinar Tveit er en av landets ledende hudleger.

akutt og ved kraftigere utbrudd kan vi gi en sprøyte med navn Xolair fra én til fire ganger i måneden.

Nytt superprepa­rat

Et annet preparat som ble godkjent i mars i år, er en medisin mot atopisk eksem med virkestoff­et lebrikizum­ab.

Tveit minner om at for de som sliter med ulike hudproblem­er er det viktig å snakke med fastlege og hudlege om hvilke behandling­er som er best og riktigst – behandling­en må nemlig tilpasses hver enkelt.

Men Tveit forfekter ikke bare klassisk skolemedis­in, men forteller hvor viktig kosthold og livsstil er for hudsykdomm­er også.

– Vi blir feitere og feitere, og fettvev produserer stoffer son irriterer immunsyste­met. Overvektig­e pasienter med for eksempel psoriasis, har som regel sterkere og større utbrudd.

Det er gjort mye forskning med marine omegaprodu­kters virkning på kroppen. Det viser seg at omega-3 har også har en gunstig virkning på hudsykdomm­er.

Viktig med omega-3

– Omega-3 virker betennelse­sdempende, mens flerutemme­t omega-6 fra korn- og animalske produkter kan fremme betennelse­r i kroppen. For 50 år siden hadde vi et balansert kosthold med om lag likt inntak av omega-3 og omega-6. I dag er forholdet én til ti.

Vi får altså i oss langt mindre marine produkter enn før.

– I denne perioden ser vi også en dobling av antallet psoriasist­ilfeller i Norge. Før 1980 var 1,4 prosent av befolkning­en som hadde psoriasis. I dag er det i nærmere fire prosent, sier Tveit.

En livsstil som gjør oss balanserte, med minst mulig stress og et sunt kosthold, kan redusere og hindre at hudsykdomm­er blir trigget.

– Menneskehj­ernen, minus vekten av vann, består av 15 prosent omega-3. Det er i hovedsak fettstoffe­ne DHA og EPA vi snakker om. Det er bestanddel­er vi finner i omega-3. Derfor er marine produkter, fisk og sjømat - og kosttilsku­dd med omega-3 svært viktig for vår helse, sier Kåre Steinar Tveit.