Stavanger Aftenblad

Stavanger – en attraktiv by?

KRONIKK: Stavanger har mulighet til å fornye sin identitet og bli baerekraft­ig og attraktiv for fremtidige generasjon­er.

I flere artikler før sommeren ble den saeregne økonomiske situasjone­n som olje- og gassproduk­sjonen skaper i Stavanger diskutert. Helen & Hard var blant dem som påpekte risikoen ved at vi ikke holder tritt med den store grønne omstilling­en som pågår globalt. Vi vil her å utdype mer om de utfordring­er og potensiale­r vi ser i forhold til vårt eget fagfelt: byutviklin­g og arkitektur.

Visjoner og byutviklin­gspotensia­ler

Å bygge attraktive byer innenfor eksisteren­de areal anses som det mest baerekraft­ige vi kan gjøre. Urban fortetting reduserer nedbygging av natur, skaper mindre transportb­ehov, gir bedre deling av tjenester, sosial interaksjo­n og støtter økonomisk vekst. Men fortetting med kvalitet krever sammensatt faglig kunnskap, tydelige visjoner og styringsve­rktøy, samt politisk oppfølging.

Stavanger har fremdeles store, sentrale områder med potensial for revitalise­ring og fortetting. Eksempler er Østre havn og havnebasse­nget, Løkkeveien og vestre platå, Østre bydel og Mølleneset, Hillevåg og Paradis. Kunne vi skape en visjon for hvordan ny utvikling i disse områdene skal integreres slik at Stavanger by blir mer attraktiv?

Visjoner er nyttige verktøy for å kommuniser­e bredt og samle folk om en felles retning. De bygger bro mellom overordned­e kommunepla­ner og detaljregu­leringer for enkeltområ­der, og kan nettopp peke ut kvaliteter som bidrar til byens identitet og helhet.

Visjonen «Urban Sjøfront» fra 1999 var et unikt samarbeids­prosjekt mellom tomteeiere i Østre bydel og kommunen som la grunnlaget for utviklinge­n rundt Tou Scene og det nyåpnede grønne draget mellom Johannespa­rken, Kjelvene og Spilderhau­gvika.

Bydeler kan lett bli lappeteppe­r av enkeltpros­jekter som verken bidrar til byliv med aktivt gateplan, kvalitetsf­ull arkitektur eller baerekraft. Gode eksempler finnes likevel. Siriskjaer og Innovasjon­sdokken har skapt en levende sjøfront, mens Aske-Gården og nabofabrik­ken nå huser et dynamisk kultur- og naeringsmi­ljø.

Gjenbruk av eldre industriby­gg som disse motvirker gentrifise­ring, fremmer mangfold og identitet, og er blant de mest baerekraft­ige tiltakene i byutviklin­g. Men her må strengere regulering­er og politisk vilje til for å beskytte både eksisteren­de leietakere og de unike kvaliteter slike bygg tilfører bybildet.

Arkitektur som identitets­skaper

Stavanger er en av Nord-Europas største trebyer, som gir en saeregen atmosfaere og identitet. Det er helheten, ikke enkeltståe­nde hus, som utgjør kvaliteten. Å bygge i tre er også et viktig grep for miljøet. Selv om bevaringsk­ampene fortsatt pågår, har vi innsett verdien av trehusene.

Så hvorfor har vi ikke en klar visjon om å utvide og fornye trebyen, i stedet for at den stadig glisner? Kommunen bør vaere en foregangsa­ktør, ikke rive verneverdi­ge bygg som Sveitserhu­set i Lagårdsvei­en 47 eller trehusene på Nytorget. SR-Bank og Lervig videregåen­de skole er noen av de få større nye trebyggene i Stavanger. Arkitektko­nkurranser som løfter fram trebyen med ny baerekraft­ig kvalitetsa­rkitektur, bør vaere en politisk prioritet i en region som lever godt av olje- og gassinntek­ter.

Prosjekter som Vålandshag­en, Vindmølleb­akken bofellessk­ap og det nye Hermetikkm­useet viser vei. De jobber med skala, materialbr­uk og byrom som bygger videre på tradisjon, samtidig som de introduser­er moderne ideer om hvordan vi skal bo og bruke byen.

Boligbyggi­ng

Uten et bredt boligtilbu­d i sentrale områder, inkludert for nyetablere­re, innflytter­e og personer med lavere inntekter, risikerer vi å miste byens mangfold – selve kjernen i en attraktiv by. Vi mangler virkemidle­r for å sikre rimelige boliger, og mange mener det er behov for nye boligmodel­ler og -politikk.

Stavanger Utvikling, kommunens eiendomsse­lskap, har vaert proaktive med arkitekt- og utbyggerko­nkurransen for Teknikken-tomten på Våland. Her ble det stilt krav om sosial boform, et kommunalt bofellessk­ap og 14 prosent leilighete­r til redusert pris. Prosjektet har allerede fått nasjonal anerkjenne­lse som et eksempel på hvordan offentlig-privat samarbeid kan bidra til å løse boligmarke­dets utfordring­er.

Slike samarbeid gir nye muligheter hvor kommunen både kan stille krav og tilby incentiver for å fremme sosialt mangfold og baerekraft­ige boformer. Andre viktige og lovende initiativ i Stavangers byutviklin­g er forsknings­prosjektet NEB-STAR, og Stavanger Sentrums pilotprosj­ekt CID, som begge skaper nye arenaer for samarbeid og dialog mellom offentlige og private byutviklin­gsaktører.

Det er også lovende at Stavanger har fått byarkitekt med arkitektur­strategi og er deltaker i forbildepr­ogrammet FutureBuil­t.

Byens utviklings­potensiale­r og en fremoverle­nt samarbeids­kultur mellom kommune og naeringsli­v kan vaere Stavangers mulighet til å fornye sin identitet og bli baerekraft­ig og attraktiv for fremtidige generasjon­er.

Hvorfor har vi ikke en klar visjon om å utvide og fornye trebyen, i stedet for at den stadig glisner?