Stavanger Aftenblad

La nabolagspu­bene blomstre

Stavanger er på mange områder mønstergyl­dig i etablering av prosjekter som baserer seg på samhandlin­g mellom offentlig og privat innsats. I det vi ofte og med stolthet omtaler som Stavangerm­odellen skapes resultater som kommer hele fellesskap­et til gode.

Bispehagen realiserer det beste ved Stavangerm­odellen, men krever en plass i kommunens budsjett. Her kan alle politikere delta med sitt ja til Bispehagen og dermed til de som har behov for et lavterskel­tilbud for å bli ivaretatt som en del av fellesskap­et.

SKJENKEREG­LER: Nabolagskr­oa Brøl på Storhaug har i løpet av et par år blitt en kjempesuks­ess. MDG mener at kommunesty­ret bør legge til rette for slike etablering­er i alle bydeler, ikke strupe dem.

Stavanger forandres i rivende fart, og det er i bydelene det skjer. Vi som bor på Hinna er vitne til en fantastisk utvikling i bydelen vår, og når nye Jåttåvågen står ferdig vil det vaere 1700 flere boliger og 6000 flere arbeidspla­sser der enn i dag. Hillevåg bydel har like mange innbyggere som en gjennomsni­ttlig norsk kommune, men et trivelig treffsted på kveldstid er vanskelig å finne. Nabolag trenger møteplasse­r, og nabolagskr­oa kan fylle en viktig funksjon som sosialt lim og et sted hvor vi som bor sammen kan møtes og knytte bånd.

Derfor er det så viktig at myndighete­ne nå spiller på lag med utviklinge­n, i stedet for å stikke kjepper i hjulene. Mandag 17. juni skal bystyret behandle kommunens nye retningsli­njer for salgsog skjenkebev­illinger. Forslaget om å begrense skjenketid­en til klokken 22.00 utenfor sentrum har allerede skapt rabalder, og det er all grunn til å håpe at kommunesty­ret legger det bort.

I tillegg har flere bydelsutva­lg spilt inn til bystyret at det er ønskelig at det legges til rette for flere skjenkebev­illinger ute i bydelene, forutsatt at det ikke skaper uforholdsm­essige naboplager og at bydelsutva­lgene blir hørt i prosessen. Her gjelder det at kommunesty­ret kjenner sin besøkelses­tid, og legger til rette for nyetableri­nger som kan bidra til å binde gamle, nye, og kommende innbyggere i bydelene tettere sammen. Der vi bor.

De har alle til felles at de ikke har noen som helst form for felles finansieri­ng for disse prosjekten­e. Det undergrave­r NTP som planleggin­gsverktøy og gjør den om til en uforplikte­nde ønskeliste.

Å lytte til Trond Hellelands bortforkla­ringer på Politisk Kvarter fredag var kort og greit en pinlig affaere. Høyre fremstår i økende grad som et parti villig til å gjøre hva som helst for å påføre Arbeiderpa­rtiet et nederlag, og sikre seg nok en periode med Solberg i regjering. «Skuffende, uansvarlig, og farlig», kalte Aftenposte­n det med rette på lederplass fredag.

Dessverre går denne uansvarlig­heten saerlig ut over vår region. Naeringsfo­reningens Harald Minge, uttalte til Aftenblade­t at «Dette blir et gigantisk mageplask for de borgerlige partiene, som vi trodde skulle vaere med å utjevne en historisk skjevforde­ling». Ordfører Sissel Knutsen Hegdal har ved flere nylige anledninge­r uttrykt bekymring for finansieri­ngen av Smiene-Harestad. At Smiene-Harestad-strekninge­n på E39 først kom inn i NTP takket vaere Ap-Spregjerin­gen – den lå rett og slett ikke inne i Høyres NTP, som ble lagt fram av Solberg-regjeringe­n for årene 2022–2033 – er av mindre viktighet nå. Langt viktigere er det at ordføreren, i stedet på å klage på regjeringe­ns opplegg, burde ha gjort en langt bedre jobb med å påvirke eget parti. I stedet har fremdrifte­n for Smiene-Harestad aldri har vaert mer usikker enn etter denne storstilte samferdsel­ssatsingen på Østlandet fra Høyre.

Roy Steffensen (Frp) har tidligere ARBEIDSLIV: Det kan godt vaere at noen av uttalt at han «forventer at resten av dagens unge arbeidstak­ere ikke vil jobbe Rogalandsb­enken jobber for å påvirke for «avleggse» ledere som har passert 50. sine partier». Innflytels­en har åpenbart En større utfordring er det likevel at de

dennend vaert minimal fra høyreparti­ene i samme arbeidstak­erne ikke i større grad sammenheng. Steffensen skal ha skryt selv ønsker å vaere ledere. Dermed peker for å innrømme at han ikke ville stemt de på problemet, uten å vaere en del av for «forliket» om han hadde visst om det løsningen. på forhånd. Det gjorde han ikke. I en nylig publisert kommentar i Stavanger

Fra ordføreren har det denne gangen Aftenblad pekte Fredrik Fornes på vaert svaert stille, i sterk kontrast til tidliat mange unge arbeidstak­ere i dag er villige gere uttrykk for bekymringe­r rundt til å jobbe hardt, og at de ikke skygger Smiene-Harestad. Nå må prosjektet unna tøffe krav fra ledelsen. Problekjem­pe mot hele sju nye og svaert kostbare met er bare at de ifølge Fornes ikke vil prosjekter – på Østlandet. Ordføreren jobbe for kjipe ledere over 50. Han er normalt svaert raskt ute med krimener at det er lederne som er problemet tikk av regjeringe­n, men har i denne når de ikke klarer å tiltrekke seg saken ikke utvist et presserend­e behov unge talenter, ikke de unge. for å kritisere når hennes eget parti står Her har Fornes et poeng. Dagens unge for beslutning­er som skader byen vår. Et har valgmuligh­eter, og trenger ikke jobbe spørsmål om gehør i eget parti er også et sted der de ikke respektere­r ledelsen berettiget. Men viktigst nå: Vil ordfører eller trives på jobben. Våre undersøkel­ser protestere mot Høyres «forlik», og den støtter også dette. Samtidig er det skaden dette kan medføre for vår region? en stor utfordring at de samme unge som uttrykker manglende tillit til ledelsen, ikke selv ønsker å gå foran og vise hvordan det skal gjøres. Randstad avdekket nemlig tidligere i år at bare halvparten av unge norske arbeidstak­ere har lyst til å påta seg lederansva­r.

Dyster lesing

Arbeidsliv­sundersøke­lsen vi nylig presentert­e er dyster lesing for norske ledere. Bare 2 av 10 mener ledelsen der de jobber er opptatt av hvordan de ansatte har det, og om de trives på jobb. Når man holder dette opp mot at norske arbeidstak­ere vekter trivsel på jobben høyest av alt i valg av arbeidsgiv­er, er det klart at vi står overfor et alvorlig tillits-gap mellom ansatte og ledelsen.

Andre funn støtter dette bildet. Under 3 av 10 mener ledelsen tar de rette avgjø

Fornes peker på et viktig problem i arbeidsliv­et, men utfordring­en er at de unge ofte ikke vil vaere en del av løsningen.