La nabolagspubene blomstre
Stavanger er på mange områder mønstergyldig i etablering av prosjekter som baserer seg på samhandling mellom offentlig og privat innsats. I det vi ofte og med stolthet omtaler som Stavangermodellen skapes resultater som kommer hele fellesskapet til gode.
Bispehagen realiserer det beste ved Stavangermodellen, men krever en plass i kommunens budsjett. Her kan alle politikere delta med sitt ja til Bispehagen og dermed til de som har behov for et lavterskeltilbud for å bli ivaretatt som en del av fellesskapet.
SKJENKEREGLER: Nabolagskroa Brøl på Storhaug har i løpet av et par år blitt en kjempesuksess. MDG mener at kommunestyret bør legge til rette for slike etableringer i alle bydeler, ikke strupe dem.
Stavanger forandres i rivende fart, og det er i bydelene det skjer. Vi som bor på Hinna er vitne til en fantastisk utvikling i bydelen vår, og når nye Jåttåvågen står ferdig vil det vaere 1700 flere boliger og 6000 flere arbeidsplasser der enn i dag. Hillevåg bydel har like mange innbyggere som en gjennomsnittlig norsk kommune, men et trivelig treffsted på kveldstid er vanskelig å finne. Nabolag trenger møteplasser, og nabolagskroa kan fylle en viktig funksjon som sosialt lim og et sted hvor vi som bor sammen kan møtes og knytte bånd.
Derfor er det så viktig at myndighetene nå spiller på lag med utviklingen, i stedet for å stikke kjepper i hjulene. Mandag 17. juni skal bystyret behandle kommunens nye retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger. Forslaget om å begrense skjenketiden til klokken 22.00 utenfor sentrum har allerede skapt rabalder, og det er all grunn til å håpe at kommunestyret legger det bort.
I tillegg har flere bydelsutvalg spilt inn til bystyret at det er ønskelig at det legges til rette for flere skjenkebevillinger ute i bydelene, forutsatt at det ikke skaper uforholdsmessige naboplager og at bydelsutvalgene blir hørt i prosessen. Her gjelder det at kommunestyret kjenner sin besøkelsestid, og legger til rette for nyetableringer som kan bidra til å binde gamle, nye, og kommende innbyggere i bydelene tettere sammen. Der vi bor.
De har alle til felles at de ikke har noen som helst form for felles finansiering for disse prosjektene. Det undergraver NTP som planleggingsverktøy og gjør den om til en uforpliktende ønskeliste.
Å lytte til Trond Hellelands bortforklaringer på Politisk Kvarter fredag var kort og greit en pinlig affaere. Høyre fremstår i økende grad som et parti villig til å gjøre hva som helst for å påføre Arbeiderpartiet et nederlag, og sikre seg nok en periode med Solberg i regjering. «Skuffende, uansvarlig, og farlig», kalte Aftenposten det med rette på lederplass fredag.
Dessverre går denne uansvarligheten saerlig ut over vår region. Naeringsforeningens Harald Minge, uttalte til Aftenbladet at «Dette blir et gigantisk mageplask for de borgerlige partiene, som vi trodde skulle vaere med å utjevne en historisk skjevfordeling». Ordfører Sissel Knutsen Hegdal har ved flere nylige anledninger uttrykt bekymring for finansieringen av Smiene-Harestad. At Smiene-Harestad-strekningen på E39 først kom inn i NTP takket vaere Ap-Spregjeringen – den lå rett og slett ikke inne i Høyres NTP, som ble lagt fram av Solberg-regjeringen for årene 2022–2033 – er av mindre viktighet nå. Langt viktigere er det at ordføreren, i stedet på å klage på regjeringens opplegg, burde ha gjort en langt bedre jobb med å påvirke eget parti. I stedet har fremdriften for Smiene-Harestad aldri har vaert mer usikker enn etter denne storstilte samferdselssatsingen på Østlandet fra Høyre.
Roy Steffensen (Frp) har tidligere ARBEIDSLIV: Det kan godt vaere at noen av uttalt at han «forventer at resten av dagens unge arbeidstakere ikke vil jobbe Rogalandsbenken jobber for å påvirke for «avleggse» ledere som har passert 50. sine partier». Innflytelsen har åpenbart En større utfordring er det likevel at de
dennend vaert minimal fra høyrepartiene i samme arbeidstakerne ikke i større grad sammenheng. Steffensen skal ha skryt selv ønsker å vaere ledere. Dermed peker for å innrømme at han ikke ville stemt de på problemet, uten å vaere en del av for «forliket» om han hadde visst om det løsningen. på forhånd. Det gjorde han ikke. I en nylig publisert kommentar i Stavanger
Fra ordføreren har det denne gangen Aftenblad pekte Fredrik Fornes på vaert svaert stille, i sterk kontrast til tidliat mange unge arbeidstakere i dag er villige gere uttrykk for bekymringer rundt til å jobbe hardt, og at de ikke skygger Smiene-Harestad. Nå må prosjektet unna tøffe krav fra ledelsen. Problekjempe mot hele sju nye og svaert kostbare met er bare at de ifølge Fornes ikke vil prosjekter – på Østlandet. Ordføreren jobbe for kjipe ledere over 50. Han er normalt svaert raskt ute med krimener at det er lederne som er problemet tikk av regjeringen, men har i denne når de ikke klarer å tiltrekke seg saken ikke utvist et presserende behov unge talenter, ikke de unge. for å kritisere når hennes eget parti står Her har Fornes et poeng. Dagens unge for beslutninger som skader byen vår. Et har valgmuligheter, og trenger ikke jobbe spørsmål om gehør i eget parti er også et sted der de ikke respekterer ledelsen berettiget. Men viktigst nå: Vil ordfører eller trives på jobben. Våre undersøkelser protestere mot Høyres «forlik», og den støtter også dette. Samtidig er det skaden dette kan medføre for vår region? en stor utfordring at de samme unge som uttrykker manglende tillit til ledelsen, ikke selv ønsker å gå foran og vise hvordan det skal gjøres. Randstad avdekket nemlig tidligere i år at bare halvparten av unge norske arbeidstakere har lyst til å påta seg lederansvar.
Dyster lesing
Arbeidslivsundersøkelsen vi nylig presenterte er dyster lesing for norske ledere. Bare 2 av 10 mener ledelsen der de jobber er opptatt av hvordan de ansatte har det, og om de trives på jobb. Når man holder dette opp mot at norske arbeidstakere vekter trivsel på jobben høyest av alt i valg av arbeidsgiver, er det klart at vi står overfor et alvorlig tillits-gap mellom ansatte og ledelsen.
Andre funn støtter dette bildet. Under 3 av 10 mener ledelsen tar de rette avgjø
Fornes peker på et viktig problem i arbeidslivet, men utfordringen er at de unge ofte ikke vil vaere en del av løsningen.