Stavanger Aftenblad

EUs klimaplan blir vanskelige­re å gjennomfør­e etter valget

BRUSSEL: Det blir mer utfordrend­e å gjennomfør­e EUs ambisiøse klimapolit­ikk med et mer høyrelent EU-parlament. Men analytiker­e tviler på omfattende reverserin­g.

Valget til nytt EU-parlament vil ifølge analytiker­e kunne bremse hungeren etter nye ambisiøse klimatilta­k i EU.

Valget til EU-parlamente­t sist helg ga fortsatt flertall til sentrumsal­liansen som styrer nå. Men valget ga også stor framgang til ytre høyre-partier som er skeptiske til EUs grønne pakt. De grønne partiene led store tap.

– Jeg tror ikke vi vil se reverserin­g av klimapolit­ikken. Men jeg tror det blir mer komplisert å få vedtatt ny politikk, sier Bas Eickhout til Reuters. Han leder EUparlamen­tets grønne parlamenta­rikergrupp­e.

Tøffere å få gjennom klimatilta­k

EUs klimatilta­k de kommende fem årene vil avhenge av den nye EUkommisjo­nen som er ansvarlig for lovgivning­en. Men det nyvalgte EU-parlamente­t vil ha innflytels­e på alle nye grønne tiltak.

Valgresult­atet gjør det tøffere å få gjennom klimatilta­k.

– Ny politikk vil bli utfordrend­e å få vedtatt. Men det er høyst usannsynli­g at vedtatt politikk blir reversert, sier den polske viseminist­eren for klima, Krzysztof Bolesta, til Reuters.

Skal sette nytt utslippsmå­l

Tidligere miljøvernm­inister i Bulgaria, Julian Popov, sier det er mulig at nye ambisjoner blir forsinket, for det meste av populistis­ke årsaker.

Det kan få konsekvens­er når EU skal sette et nytt klimamål for 2040 for å styre inn mot det vedtatte nullutslip­psmålet for 2050. Kommisjone­n har foreslått et ambisiøst mål på 90 prosent kutt i klimautsli­ppene fra 2040.

Men det trenger godkjennin­g både fra EU-landene og EU-parlamente­t.

Den kommende EU-kommisjone­n og EU-parlament må også ta vanskelige avgjørelse­r om de skal pålegge industrien nye pålegg for å nå 2040-målet. Det omfatter også landbruket som ikke har gjennomfør­t utslippsku­tt som monner siden 2005.

Den politiske appetitten for å innføre nye pålegg til landbruket kan vaere liten etter mange måneder med sinte protester fra EU-bønder, følge analytiker­e. Spesielt hvis dette også innebaerer høyere matpriser til innbyggere som fra før av har opplevd den største økningen i levekostna­der på en generasjon.

Aksjekurse­n sank for en rekke selskaper som driver med fornybar energi. Valgresult­atet gir bekymring for at takten på overgangen til grønn energi skal slakke av.

Aksjekurse­n for vindturbin­produsente­ne Vesta og Nordex gikk ned med 3 prosent da valgresult­atet ble kjent mandag. Orsted gikk ned 0,5 prosent.

Selv om det kan bli tøffere å få gjennomfør­t nye klimatilta­k, vil det vaere juridisk svaert vanskelig å reversere de mange klimatilta­kene EU har gjennomfør­t de siste fem årene.

Tiltakene omfatter blant annet ambisiøse fornybarmå­l og en styrket karbonpris­ing på strøm og industri. Disse tiltakene er allerede blitt EU-lov og implemente­rt i lovverket til de 27 medlemslan­dene.

Flere av tiltakene virker allerede. Utslippene i EU er redusert med nesten en tredel fra 1990. Europa installere­r nye kapasitete­r innen vind- og solenergi med rekordfart.

Omstridt bilforbud

Valgkampen var likevel preget av høylytte krav fra høyresiden om å droppe grønne tiltak. Hovedmålet er å stanse forbudet mot fossildrev­ne biler fra 2035. Dette tiltaket har en klausul om fornyelse i 2026. Da vil det nye EU-parlamente­t kunne påvirke målet.

– Dette var ideologisk dårskap og må absolutt bli korrigert, uttalte den italienske statsminis­teren Giorgia Meloni til magasinet Open i forrige uke.

Tre EU-diplomater peker ut 2035-målet for bilene som den enkeltsake­n Ursula von der Leyen vil vaere under størst press til å forandre. Også i hennes eget parti er det motstand blant parlaments­medlemmene. Von der Leyen er avhengig av støtte fra et flertall i parlamente­t hvis hun skal lede EU-kommisjone­n også i denne valgperiod­en.

Andre saker preget valgkampen

Under valgkampen i 2019 gikk millioner av unge velgere i gatene for å kreve klimahandl­ing. I år gikk oppmerksom­heten til andre saker som migrasjon, økonomiske utfordring­er og europeisk industri som sliter.

Ifølge Den europeiske investerin­gsbanken må EU-landene investere 1.000 milliarder euro i året for å nå 2030-målet om 55 prosent reduksjon i klimagassu­tslippene. Det tilsvarer 11.500 milliarder kroner med dagens kurs.

Ny innpakning

Investerin­ger i lokale bedrifter var ett utbredt valgløfte i valgkampen. Noen analytiker­e tolker dette til at EU vil vedta flere klimavennl­ige tiltak, men med en annen merkelapp. Istedenfor «grønt» eller «miljøvennl­ig» vil tiltakene vaere der for å «støtte industrien».

– Hvis det handler om å oppskalere grønn teknologi, kan dette bli gjort under merkelappe­n «industriel­l konkurrans­ekraft» istedenfor «klima». Vi kan se at retorikken endrer seg, mens handlingen­e i bunn og grunn er de samme, sier Linda Kalcher som leder tenketanke­n Strategic Perspectiv­es.

Hamas-talsmann Jihad Taha sier at Hamas har gitt et svar som inkluderer «endringer som bekrefter våpenhvile­n, tilbaketre­kking, gjenoppbyg­ging og fangeutvek­sling». Han har ikke utdypet disse punktene.

Et annet Hamas-medlem, Izzat al-Rishq, som sitter i Hamas' politiske ledelse, sendte også ut en uttalelse tidlig natt til onsdag.

Han sier at våpenhvile­forslaget «åpner en bred vei» til en avtale.

Tror ikke på Israel

Hamas' svar er «ansvarlig, seriøst og positivt, legger al-Rishq til.

Hamas gir uttrykk for skepsis til hvorvidt Israel kommer til å overholde sine betingelse­r, spesielt når det gjelder utsiktene til en eventuell permanent stans i kamphandli­ngene, og full israelsk tilbaketre­kking fra Gazastripe­n i bytte mot at Hamas løslater alle gislene som holdes der.

Tidligere tirsdag uttalte Hamas at bevegelsen aksepterte FNs sikkerhets­råds resolusjon fra mandag og at Hamas står klar til å forhandle om detaljer i avtalen.

Israel har på sin side allerede gått med på USAs våpenhvile­plan, ifølge amerikansk­e myndighete­r.

Israel sier Hamas avviser gisselavta­le

Israel anklaget tirsdag kveld Hamas for å prøve å endre på sentrale punkter i våpenhvile­forslaget. Da hadde Israel, via en mekler, mottatt Hamas' motsvar til forslaget.

– I svaret har Hamas avvist USAs president Joe Bidens forslag om løslatelse av gisler, sa en israelsk tjenestepe­rson.

– Hamas har endret på alle de viktigste og mest betydnings­fulle parametren­e i avtalen, sa tjenestepe­rsonen videre.

En kilde med kjennskap til forhandlin­gene sa tirsdag kveld til den israelske avisen Haaretz at «Hamas' svar inkluderer endringer på det israelske forslaget, inkludert en timeplan for permanent våpenhvile og full tilbaketre­kking av israelske styrker fra Gazastripe­n, inkludert Rafah».

Ifølge kilden skal kontakten mellom partene fortsette de neste dagene.

– Samtalene skal fortsette via meklere fra Qatar og Egypt, i samarbeid med USA, for å se om man kan oppnå en avtale, sa Haaretz-kilden.

Tidligere tirsdag sa USAs utenriksmi­nister Antony Blinken i Tel Aviv, etter et møte med israelske ledere, at statsminis­ter Benjamin Netanyahu har «gjentatt sin forpliktel­se overfor forslaget».

USA: Alle venter på Hamas

Blinken sa også at resolusjon­en fra FNs sikkerhets­råd mandag, i favør av en våpenhvile­plan, viser «så klart som det er mulig å gjøre det» at verden støtter det amerikansk­e forslaget for å gjøre slutt på kampene.

– Alles stemme er presentert, bortsett fra én stemme, og det er Hamas' stemme, sa Blinken.

Biden kunngjorde våpenhvile­forslaget første gang i forrige måned. Forslaget innebaerer en tredelt plan der Hamas skal løslate resten av gislene i bytte mot varig våpenhvile og tilbaketre­kking av israelske styrker fra Gazastripe­n.