Erkjenner for dårlig kontroll og ledelse – varsler åtte tiltak mot nye lovbrudd
STAVANGER: Toppledelsen erkjenner at internkontrollen av barneverntjenesten i Stavanger ikke har vaert god nok. Men de redegjør ikke for hvordan toppledelsen selv håndterte bekymringer om rettighetsbrudd.
Direktør Helene Ohm varsler full gjennomgang av styringen og internkontrollen med barnevernet i Stavanger.
Det gjør hun i en ti siders redegjørelse til Statsforvalteren i Rogaland. Redegjørelsen kommer som følge av to alvorlige tilsyn i barnevernet.
Kommunaldirektøren erkjenner at tilsynssakene har avslørt generelle svakheter i landets største barneverntjeneste.
I februar ga Statsforvalteren kommuneledelsen beskjed:
Undersøk hvordan lovbruddene i de to sakene kunne skje.
Kommunen ble også pålagt å «finne tiltak for å hindre at lignende svikt skjer i fremtiden».
Redegjørelsen er signert direktør Helene Ohm, kommunalsjef Jone Skjelbred og konstituert barnevernleder Anne Grethe Rosså Ramsvik.
Der lister de opp åtte tiltak på systemnivå.
– Varige endringer i praksis
Ohm mener planen er god og at tiltakene er formålstjenlige.
– Det viktigste er likevel at det arbeidet vi nå gjør, vil gi varige endringer i praksis og forbedringer av kvaliteten i kommunens og barneverntjenestens arbeid med barn, skriver direktør Helene Ohm til Aftenbladet.
I fosterbarn-saken Aftenbladet tidligere har omtalt, hvor barneverns- og helsenemnda i Rogaland besluttet at en 11-åring skulle flyttes fra fosterhjemmet til sin biologiske far, konkluderte Statsforvalteren i februar at Stavanger kommune brøt flere av barnets grunnleggende rettigheter.
I april fikk kommunen sterk kritikk av Statsforvalteren i nok en sak: Barneverntjenesten hadde tilbakeført flere barn til sin familie i 2023.
Hjemmet var preget av frykt og vold, ifølge flere offentlige instanser.
I tilsynet av fosterhjemssaken konkluderte Statsforvalteren at kommunen ikke hadde hatt tilstrekkelig styring, veiledning og kontroll.
– Generell svakhet ved kontrollen
«Kommunen vurderer at flere av avvikene i tilsynssaken kan føres tilbake til mangler i internkontrollen. Også erfaring fra tidligere tilsynssaker indikerer en generell svakhet når det kommer til internkontroll i barneverntjenesten i Stavanger», skriver Ohm til Statsforvalteren.
Hun erkjenner at mangelen også gjelder «kommuneledelsens internkontroll med barnevernjenesten».
Derfor, skriver direktør Ohm, vil kommunen «gå gjennom og vurdere hele internkontrollsystemet til barneverntjenesten.
En intern prosjektgruppe går løs på arbeidet til høsten.
De skal høste erfaringer og god praksis fra andre kommuner og sektorer.
Kommunen oppretter også en referansegruppe.
Den vil ha eksterne medlemmer, som eksperter og forskere innen barnevern og internkontroll.
Også de tillitsvalgte skal også involveres.
Toppledelsen ble varslet
Aftenbladet er kjent med at en rekke ledere i Stavanger kommune mottok mange bekymringsmeldinger høsten 2023.
E-poster, telefoner og møter handlet om mulige brudd på det omtalte fosterbarnets grunnleggende rettigheter.
Kommunedirektør Per Kristian Vareide, oppvekstdirektør Helene Ohm og kommunalsjef Jone Skjelbred mottok mange bekymringsmeldinger fra flere ulike hold.
Noen måneder senere fastslo altså Statsforvalteren en rekke brudd på barnets grunnleggende rettigheter.
I redegjørelsen til Statsforvalteren skriver direktør Ohm ikke noe om hvordan den øverste ledelsen håndterte bekymringene.
– Hvorfor sier dere ingenting om det?
– Viktig å se framover
– Det viktigste er å sørge for at alle bekymringsmeldinger blir sendt til den instansen som etter loven skal følge dem opp, nemlig barneverntjenesten. Og det har vi gjort, svarer Ohm, som ikke ønsker å stille til intervju.
Hun svarer derfor skriftlig på Aftenbladets spørsmål.
Det skjer via Vigdis By, som er kommunens konstituerte kommunikasjonssjef.
– Meldinger om barneverntjenesten følges opp i linjen, i tråd med rutiner. Det er sikkert ting vi kunne gjort annerledes og bedre. Men nå er det viktig at vi ser framover og bruker kreftene på oppfølgingen av Statsforvalterens rapport, skriver direktøren.
– Toppledelsen fulgte opp
Også kommunedirektør Per Kristian Vareide svarer skriftlig via kommunikasjonssjefen.
– Det at dere ikke sier noe om hvordan dere i toppledelsen håndterte bekymringer om rettighetsbrudd: Betyr det at dere mener håndteringen var uproblematisk?
Vareide svarer at det er barneverntjenesten som skal sikre at barns rettigheter blir ivaretatt.
Og som følger opp bekymringsmeldinger.
– Toppledelsen har fulgt opp denne saken gjennom ulike tiltak, og forholdt seg til den informasjon som ble gitt. Kommunedirektøren følger opp i linjen. Det vil si i styringsdialogen med direktør og kommunalsjef. Jeg har ingen behov for å gi en vurdering av denne oppfølgingen, skriver Vareide.
Kommunedirektør: – På største alvor
– Flere av de som meldte bekymring til deg, mener saken viser at det ikke er noen vits i å melde bekymringer om alvorlige rettighetsbrudd til kommuneledelsen. De opplever at de ikke ble tatt på alvor. Da Statsforvalteren ga dem rett, var det for sent. Hva tenker du om denne kritikken?
– Jeg tok bekymringsmeldingene på største alvor, og har fulgt opp disse langs ulike spor. Jeg har ingen kommentarer ut over det, svarer Stavangers kommunedirektør.
Direktør Helene Ohm unntok redegjørelsen til Statsforvalteren fra offentlighet. Begrunnelse: Taushetsplikten. Aftenbladet søkte Statsforvalteren om innsyn. Og fikk innsyn i den ti sider lange redegjørelsen i sin helhet.