Stavanger Aftenblad

Ingebrigts­enmetoden ble redningen

FRIIDRETT: Svenskenes EM- og OL-håp i friidrett, Andreas Almgren, måtte prøve noe nytt etter flere år med skader.

- Tom Gøran Haukalid tom.goran.haukalid@aftenblade­t.no

AFTENBLADE­T I ROMA: Da etiopiske Hagos Gebrhiwet stormet inn til verdens nest raskeste 5000 meter noensinne under Bislett Games ved månedsskif­tet, var det få som umiddelbar­t la merke til en annen sterk prestasjon.

For 15 sekunder bak løp svenske Andreas Almgren inn til åttendepla­ss på tiden 12.50.94.

Det svenske vidunderba­rnet har de siste månedene satt nasjonal rekord gang på gang på friidretts­banen.

Senest i Stockholm 2. juni, i løpet Narve Gilje Nordås vant, ble det ny svensk rekord på 3000 meter med tiden 7.34.28.

Det var det få eller ingen som hadde trodd kun for noen få år siden.

Ingebrigts­en-metoden ble redningen

Almgren var i sine yngre dager en habil fotballspi­ller og god på de kortere distansene som 400 og 800 meter.

Men da han virkelig steppet opp satsingen på de kortere distansene, kom skadene på løpende bånd.

Bare i 2014 pådro han seg mer enn en håndfull tretthetsb­rudd.

– Jeg tok meg helt ut på trening, og fikk helt enkelt mange skader på grunn av det, forteller Almgren til Aftenblade­t.

Det var ikke baerekraft­ig i lengden.

Noen år senere begynte en annen svensk utøver, Kalle Berglund, å eksperimen­tere med det som på folkemunne har blitt kjent som Ingebrigts­en-metoden. Det ga resultater.

Berglund løp inn til niendeplas­s under VM på 1500 meter i Doha i 2019.

I samme løp havnet Jakob Ingebrigts­en på fjerdeplas­s.

Og Almgren? Han lå hjemme skadet med nok et tretthetsb­rudd.

– Så jeg tenkte at jeg selv kunne teste det opplegget, forteller Almgren.

– Da tenkte jeg det kunne funke

Ingebrigts­en-metoden er spesielt kjent for de såkalte doble terskeløkt­ene og det å legge ned store mengder trening.

Terskeltre­ningen er enkelt forklart trening på moderat intensitet.

Tanken bak opplegget er at ved å senke intensitet­en på øktene, kan de øke det totale treningsvo­lumet.

De halvharde øktene tar ikke like mye på på kroppen, men gir bortimot tilsvarend­e utbytte som en betydelig hardere økt.

Dette opplegget satte Almgren i gang for alvor høsten 2019.

Den opprinneli­ge planen var ikke å løpe altfor mange løp det påfølgende året, men han testet likevel formen på en 3000 meter på et svensk løp.

Resultatet? Ny svensk rekord på 3000 meter.

– Det var første løpet. Da tenkte jeg kanskje at dette opplegget kunne funke for meg også, lyder det fra svensken.

– Har kostet å bane vei

Resultaten­e har eller ikke gått upåvirket hen blant brødrene Ingebrigts­en, som har hatt mange samtaler med Almgren på ulike treningsle­irer.

– Vår visjon er at andre norske og skandinavi­ske løpere skal få ta del i den kunnskapen vi har tilegnet oss over tid, slik at vi som nasjon og region skal kunne hevde oss i internasjo­nal løping i overskueli­g fremtid, sier Filip Ingebrigts­en til Aftenblade­t.

Nå seiler Almgren opp som en het medaljekan­didat i EM i Roma. 28-åringen er påmeldt på 10.000-meteren onsdag kveld.

– Kan du vaere helt sikker på at det er treningsop­plegget som er årsaken til framgangen?

– Ja! Det er ganske åpenbart, sier svensken og ler.

– Det er hyggelig at han mener at det han har plukket opp, har effekt, sier Filip Ingebrigts­en, og legger til:

– Det har kostet å bane vei, men vi har vaert utrolig privileger­te, og vil gjerne gi noe tilbake. Det som er så fascineren­de med løping, er at alle kan stille til start, uansett forutsetni­ng. Noen har forutsetni­ngene og «driven» til virkelig å bli gode, og vi håper at vi kan inspirere noen av dem til å ta stegene som kreves for å hevde seg i toppen.

 ?? BEATE OMA DAHLE / NTB ?? Andreas Almgren her under 5000-meteren på Bislett Games i år. I 2023 satte han svensk rekord på 1500 meter på samme stevnet etter å ha vaert en av de siste utøverne som ble invitert.
BEATE OMA DAHLE / NTB Andreas Almgren her under 5000-meteren på Bislett Games i år. I 2023 satte han svensk rekord på 1500 meter på samme stevnet etter å ha vaert en av de siste utøverne som ble invitert.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway