Stavanger Aftenblad

Gleden over å kjenne sin plass

SØNDAGSTAN­KER: Som mennesker flest kan vi kjempe noe med å finne vår plass både med tanke på oppgaver og relasjoner.

Noen har for store tanker om seg selv og undertrykk­er andre, mens andre strever med utenforska­p og finner overhode ikke sin plass.

Johannes kjente fullt ut sin plass overfor Jesus. Derfor kunne han kjenne på gleden over å stå på sidelinjen da Jesus var kommet naer og utfoldet seg og sitt rike mellom mennesker. Johannes hadde gått i forveien og forberedt folk på å ta imot Messias med sin omvendelse­sdåp. Om han ikke hadde kjent sin plass, kunne han blitt høy på seg selv og prøvd å holde på den makten og oppmerksom­heten han hadde oppnådd hos folket. Men han hadde alltid visst at det var én som var større enn ham. Derfor kunne han snakke om gleden med å vaere Jesu venn.

Han sammenlikn­er sin rolle med det å vaere forlover for vennen sin. På den tiden var forloveren­s oppgave å vaere mellommann i forlovelse­stiden. Når forlovelse­stiden var slutt, kunne endelig brudgommen komme naer sin brud uten noen forlover som mellommann. Men forloveren kunne som hans gode venn stå ved siden av og dele gleden.

Bryllupsmo­tivet var kjent fra det gamle testamente­t, der forholdet mellom Herren Gud og hans folk ble sammenlikn­et med forholdet mellom en brudgom og hans brud. Johannes snakker om Jesus som denne brudgommen som nå har møtt sin brud her på jorda. Johannes fortsetter altså å vitne om hvem Jesus er til sine disipler og til oss som leser i dag.

Så hvor kan vi finne vår plass? Jesus kalte disiplene sine for venner, og det kan vi også se oss selv som. Men i det bildet Johannes holder fram i dag, kan vi også vaere hans brud. Gud valgte å komme naer oss med sin kjaerlighe­t i Jesus Kristus.

Dåpen i Jesu navn forener oss med ham. Kirken kan kalles Kristi brud, for ordet kirke betyr det som hører Gud til. Vi trenger ikke å stå på sidelinjen, men kan få kjenne på gleden over å vaere på den plassen der vi kan få ta imot hans kjaerlighe­t i

Jesus Kristus.

2. søndag i treenighet­stiden – Joh 3,26-30

De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommen­s venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommen­s stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta.