9. Desember – Julebrød med magisk kraft
med magisk kraft
Før i tiden pleide man å bake skuebrød før jul. Dette er en tradisjon som nesten har gått i glemmeboka. Vi vet ikke helt hvor gammel tradisjonen er, men du ser skuebrødene på bondegårdsmalerier fra tidlig på 1800-tallet. Skikken er mye eldre enn som så og kan faktisk være en siste rest av det hedenske offerbordet fra den gangen juletiden var en fruktbarhetsfest. Skuebrødene lå oppå hverandre i en julehaug, som en pyramide midt på bordet, hele julen og ble noen ganger kalt julekosten. Aller underst lå såkaka, også kalt vårkaka. Det var den største og groveste. Det øverste brødet ble gjerne pyntet med en stor nøkkel som et symbol på matlageret, eller en valknute som beskytter mot onde krefter, men det kunne også være fletter og figurer. Noen formet såkaka som en gris. Helst skulle man bake så mye at man kunne gi brød til fattige som kom innom. Når julebukken banket på døra og ba om en godsak i romjulen, fikk han smake av julekosten. Dette var et offer for å sikre årsveksten. Du måtte ikke glemme å bake noen brød av ekstra grovt mel. Dette brødet skulle gis til kyra, geitene og hesten. Alle skulle få litt brød på julaften.
Da alle de fine brødene var spist opp eller gitt bort på slutten av julefeiringa, var det bare såkaka igjen. Som med alt annet som lå framme hele julen, trodde man at såkaka hadde magiske egenskaper. Denne tok man vare på til våren kom. Da skulle man knuse den til små smuler og blande med såfrøene, slik at man fikk ekstra god vekst i kornåkeren. Å blande fjorårets brød med årets nye avling er en magisk rite som er like gammel som brødet selv. Den som jobbet i åkeren, spiste gjerne litt av det magiske brødet og ga noe til oksen eller hesten som trakk plogen. Det var også vanlig å spare på julelysene og halmen man hadde ligget i på julaften. For å få god vekst gned man alle redskapene man skulle bruke i våronna med lysene, og halmen strødde man utover åkeren.