SPAREØKONOMENS TIPS
1. Sett opp et budsjett: – Dette er litt nerdete og kanskje noe av det verste folk vet, men det er en grunn til at det alltid står øverst på listen, understreker Erik Kaland i Storebrand. Han råder deg til å skrive opp hva du får i inntekt hver måned og hvilke utgi er du har: alt fra huslånet til kaffen du kjøper i lunsjen.
– Husk å ta med regninger som kommer årlig eller halvårlig også. Når du ser hva det står på bunnlinjen, vet du hvilken situasjon du er i. Mange er nok redd for resultatet, og ønsker derfor egentlig ikke å gjøre dette, men jeg lover: Du vil føle deg bedre uansett hva resultatet blir.
– Lettelsen over at du får tilbake følelsen av kontroll, veier opp for resultatet, uansett hvor dårlig det er. Og uansett vil det bare bli verre så lenge du ikke har oversikt.
2. Del opp forbruket ditt i «må ha» og «vil ha»: – Sørg for at «må ha»–kategorien alltid er dekket. Det er nok mye mer som er i «vil ha»-kategorien enn du er klar over.
3. Betal ned kortsiktig gjeld hvis du har, og bygg opp en bufferkonto: Man skal ikke underdrive hva det betyr for din økonomiske trygghet å vite at du har en buffer hvis noe skulle skje, understreker Kaland.
– Du tar på deg sikkerhetsbeltet i bilen, redningsvest i båten – og på samme måten bør du ha en bufferkonto når du er ansvarlig for din og din families økonomi.
4. Tenk gjennom og snakk om de psykologiske effektene dette har på deg: – Økonomisk stress er kilde til mange andre problemer både knyttet til din egen psykiske helse og friksjon i relasjonen til dem rundt deg. Disse problemene blir gjerne mindre (eller kanskje forsvinner de helt) hvis du snakker åpent om dem, avslutter Kaland.